Barndom Analyse

  1. Mer om
Barndom Analyse

Barndom Analyse Bemerkelsesverdig



I denne analysehjelpen får du hjelp til å analysere diktet «BARNDOM» av Yahya Hassan. Vi går gjennom de viktigste elementene i teksten, som kan være fine I denne analysehjelpen får du hjelp til å analysere diktet «BARNDOM», som er skrevet av Yahya Hassan i 2013. På den neste siden finner du en rekke I min analyse av diktet «BARNDOM» (5-6) tolker jeg diktet som en pars pro toto på hele hans barndom, noe diktets tittel i seg selv uttrykker Ukas dikt er tatt ifra Yahya Hassans diktsamling med samme navn. For Yahya Hassan mottok forfatteren den danske debutantprisen, og Asbjørn Odin Aag analyserer Yahya Hassans dikt "Barndom" (2013). En videoserie på om lag 30 minutter

Fremstillinger av barn i mammablogger, har det altså ikke lykkes meg å finne noe forskning på i skrivende stund. Den norske masteroppgaven jeg viste til over, var det nærmeste jeg fant om barn i mammablogger, denne oppgaven fokuserer imidlertid kun kritisk på de juridiske aspekter ved at mødre utleverer barna sine på internett.

Denne studien blir slik et bidrag, først og fremst til den norske forskning hvor en slik problemstilling, så vidt meg bekjent, er uteblivende, men kan også være interessant utenfor landegrensene, da det ikke har lykkes meg å finne noe videre forskning på dette fenomen internasjonalt heller 7.

Et prosjekt, som tar for seg hvordan mødre fremstiller egne barn på blogger, kan slik forstås som svært aktuelt. Kapittel 3: Endringer i konstruksjonen av barn og barndom- teoretiske perspektiver Jeg har, som jeg vil komme nærmere tilbake til, kodet materialet ut ifra noen temaer som har vist seg å være interessante og som jeg mener vil gi grunnlag for å besvare min problemstilling på best mulig måte.

Du vil kanskje like: Nulpunktsanalyse

Teorien som presenteres i dette kapittelet, tar dermed sikte på å utgjøre et grunnlag for å kunne analysere materialet mitt teoretisk. Perspektivene er altså ikke et utgangspunkt, men er valgt ut på bakgrunn av hva som har vist seg å være interessante temaer i empirien, nemlig fremstillinger av barnet som en autonom aktør, kjønnede fremstillinger av barna og kommersielle fremstillinger av barn.

Da det i oppgaven vil rettes fokus mot fortellingene om barna som uttrykk for moderne sosiale konstruksjoner, vil det derfor først gis et kort historisk tilbakeblikk på hvordan barn og barndom har endret betydning gjennom tidene. Deretter vil det presenteres ulike teorier om barn og barndom som er relevante for den videre analysen.

Children in social media, mummyblog children, children in mummyblogs- og tilsvarende på norsk. Her får man et innblikk i hvordan det fantes en tid hvor barn og barndom stort sett var ikkeeksisterende som begreper i forhold til den voksne verden. Frem til og under middelalderen e. Barnet ble betraktet som en del av de voksnes samfunn. Hvis en ser på malerier og bibelske bilder fra rundt 1000 og 1200 tallet ser du hvordan barna er fremstilt likt som de voksne, bare lavere i høyde.

Neil Postman 1982, 41 mener at forestillingen om barndommen kan spores til mellom slutten av 1400 tallet og begynnelsen av 1500 tallet, på bakgrunn av bøker utgitt i 1498 og 1544 som blant annet omhandlet barnesykdommer.

Er din kompetanse signifikant korrelert med våre behov? franciaenred.com

Etter det sekstende århundre var det imidlertid alminnelig kjent at barndommen fantes som noe atskilt fra de voksne, skriver Postman 1982, 50. Dette kan en se på malerier fra 1600tallet, hvor det ble tydelig at barna skulle ha en annen klesdrakt enn voksne, og barn avbildes ikke lenger som voksne i miniatyr Postman 1982, 56. I perioden fra tallet levde man et liv som var sterkt preget av kristentro og kirkeritualer.

Barna deltok i mange ulike gjøremål, og det var ikke noe klart skille mellom arbeid og fritid. I oppdragelsen av barna var det streng disiplin, lydighet og underdanighet som var det grunnleggende Thuen og Sommerschild 1997, 14. På 1700-tallet gjorde en imidlertid opprør mot de tradisjonelle autoritetene som kirke og stat, man ville heller følge fornuftens prinsipper Thuen og Sommerschild 1997, 18. John Locke var en foregangsmann i arbeidet mot et mer barneorientert samfunn.

Han ville endre oppdragelsessystemet og var blant annet i mot bruk av fysisk avstraffelse Thuen og Sommerschild 1997, 19. Barndommen hadde i følge Locke en egenverdi i seg selv, og består ikke bare av å være en forberedelse til voksenlivet Thuen og Sommerschild 1997, 19. Romantikkens perspektiver slo også inn som en viktig bidragsyter til nye forståelser av barndommen.

Kjersti Ericsson 2009, 10 skriver at mens Ariès peker ut tallet som perioden for «barndommens fødsel» så vil Hugh Cunningham og flere andre historikere nok heller peke på tallet som det århundre hvor det skjer en klar forandring i måten det tenkes om barn og barndom. Ut i fra synet på barn under denne perioden hadde barndommen en verdi i seg selv. Vitenskapen kunne blant annet avdekke hvordan barn tenkte, samt fortelle mødre hvordan de best skulle oppdra barna Cunningham 1996, 182.

En av datidens pionerer var Ellen Key. Hun kjempet for at barnet skulle få frihet til å erfare verden på egen hånd.

Et essay om romanen Gorky "barndom". analyse av tegnene

I sin bok Barnets århundre fra 1900 vektlegger hun hvordan oppdragelsens «alfa omega» var å la barnet være mest mulig i fred og kun gripe inn for å fjerne det som er galt. Visjonen om barnets århundre tiltrakk forkjempere for sosiale reformer gjennom første halvdel av tallet, med et overordnet mål om å kartlegge barndommen og vokte grensene av dette som kaltes en «lykkens hage» så ingen slapp ut for tidlig Cunningham 1996, 182.

I Norge ble det i årene mellom 1880 og 1920 innført flere viktige barnepolitiske reformer, som vernelov mot barnearbeid i 1892, folkeskolen i 1889 og Vergerådsloven i 1896 Thuen og Sommerschild 1997, 37. Utviklingen i forståelsen av hva barn trenger og hva barndommen bør innebære førte altså til at barnas rettigheter og barndommens verdi ble sikret på en måte som aldri før. Denne utviklingen i synet på barn og barndom viser hvordan barndom er et sosialt skapt fenomen som til ulike tider vil ha ulik betydning.

Barn er ikke en allmenn kategori som er bestemt biologisk, men barndom er noe historisk, kulturelt og sosialt bevegelig og barn vil derfor betraktes forskjellig til ulike tider og i ulike kulturer. Det blir da gjennom diskurser at forestillinger om barn og barndom bygges opp Sagberg og Steinsholt 2001, 23. Innenfor enhver kultur og historisk epoke eksisterer det ulike diskurser som representerer et forståelsestilbud om hva barn og barndom er.

En diskursinspirert tilnærming åpner slik for å forstå hvordan de forståelser bloggerne gir uttrykk for i tolkningen og fortellingen om egne barn, ikke er universelle sannheter om barna, men nettopp uttrykk for en diskurs om barn og barndom i dag, og fortellingene bør derfor studeres som det. Barn og barndom i dagens individualiserte samfunn: FNs konvensjon om barns rettigheter av 1989, 8 definerer barn som umyndige personer, som gjerne er fra de er født til de er fylt 18 år.

Lars Dencik og Per Schultz Jørgensen 1999, 11 sitert i Ulvik 2007, 29 beskriver hvordan utviklingen i synet på barn har beveget seg fra å betrakte dem som underdanige objekter til i dag å forstås som egne subjekter.

Diskurser som ser barn som kompetente sosiale aktører, har siden begynnelsen av 1990-tallet, fått en stadig bredere plass både innenfor forskning, barnepolitikk og barnefaglige miljøer her hjemme, 8 FNs konvensjon om barns rettigheter av 20. Heretter omtalt som barnekonvensjonen.

Det kan altså sies å ha skjedd en utvikling i synet på barn og barndom, som har ført til en forståelse av barn i dag som aktører i eget liv. Når det gjelder betegnelsen «barn som aktører» krever dette imidlertid en nærmere presisering.

Selve aktørbegrepet kan sies å ha to sentrale aspekt når det knyttes til barn og barndom; et normativt og et sosiologisk Christiansen 2012, 18. Konvensjonen slår blant annet fast barns rett til å få medvirke i eget liv, noe som spesielt kommer til uttrykk i artikkel 12, hvor det stadfestes at et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal få uttrykke disse, og de skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet Fritt etter barnekonvensjonen 1989, art 12.

Denne retten gjenspeiler seg også i lov om barneverntjenester av 17. Kjørholt 2010, 12 mener at barnekonvensjonen formidler noe som kan forstås som et paradigmeskifte i synet på barn og barndom slik barn blir kompetente sosiale aktører. Dette innebærer at diskurser om barn og barndom innenfor forskning og barnepolitikk setter barns behov her og nå i fokus, og anerkjenner barndom som en livsfase med en egen verdi hvor barn skal gis status som aktører og deltakere med kompetanse til å bidra i utformingen av eget liv Kjørholt 2010, 12.

Synet på barn som kompetente aktører baserer seg på vestlige tradisjoner som vektlegger mennesket som selvstendig, autonomt og i stand til å forme egne ønsker og handle ut i fra disse Kjørholt 2010, 19-20. Denne endringen i synet på barn og barndom beskriver Oddbjørg Skjær Ulvik 2009, 3 som et resultat av det moderne samfunns individualiseringsprosess.

Last ned også: En vaarnat analyse

Hun mener vi kan snakke om en individualiseringsdiskurs i dagens samfunn Ulvik 2007, 25-26. Marianne Gullestad 2002 sitert i Ulvik 2007, 29 tidfester starten av individualiseringsprosessen når det gjelder barn til ca tallet, med barnevernloven av 1953, samt barnekonvensjonen av 1989 som viktige bidragsytere til det skiftende synet og den nye konstruksjonen av barn som selvstendige individer med individuelle rettigheter Ulvik 2007, 29.

Barnekonvensjonen er slik en del av en større historisk bevegelse der barns samfunnsmessige posisjon har endret seg fra å betraktes som en del av familieenheten til nå å betraktes som individer med egne rettigheter Ulvik 2009, 3. Susan Harter 1999, 284 og Marianne Skytte 2010, 67-68 fremhever også hvordan et individualistisk menneske- og samfunnssyn kjennetegner de 13 20 vestlige samfunn, der selvrealisering og autonomi er i fokus både for voksne og i barneoppdragelsen.

Fattigkvarteret er prega av vald og brutalitet.

Navigasjon

Dei to jentene skil seg ut ved at dei er svært kløktige, og Lila også for villskapen sin. For mer informasjon om hvordan du kommer i gang klikk her. Arvola, Ingeborg: Forsiktig glass Forsiktig glass er en roman som vil angå alle som har et forhold til barn eller som husker hvordan det er å være barn. Det er en glad, travel stemning i værelsene. De voksne spør hverandre om ikke livet er fortreffelig, fortreffelig, svarer de.

Det gis en redegjørelse for begreper som det «autonome barnet», «barnet som subjekt» og «det medvirkende barnet». Dagens barn vokser opp i et globalisert og komplekst samfunn, hvor danningsbegrepet har blitt sentralt. Redegjørelsene i del I gir innsikt og beskriver forhold som anses som relevante med tanke på dokumentanalysen som kommer etter metodekapittelet som er avhandlingens del II.

Boken er forankret i, og gir en innføring til, tverrfaglige barndoms­ studier, som er et toneangivende felt internasjonalt i forskning med barn og unge, og trekker på perspektiver innen samfunnsvitenskap og humaniora.

Barndom by Marie Wilhelmsen

Bokens bidragsytere drar nytte av blant annet statistiske, etnografiske og historiske analyser for å situere barnet som subjekt og anerkjenne barndom som en refleksjon av sosial forandring. I bokens innledning og avslutning diskuteres barndoms­­ studienes fortid, nåtid og fremtid ved å sammenfatte hvordan bidragene i boka er med på drive feltet fremover. Antologien tydeliggjør hvordan barn i økende grad blir sett på som moralske individer med separate interesser og rettigheter, og får frem hvordan dette også byr på utfordringer på ulike arenaer.

Boken er et viktig bidrag til forståelsen av barn og unge i vårt samfunn! Denne boken presenterer Barndommens vitenskapsteori, og her er det plass til de fleste perspektiver og metoder.

av Yahya Hassan tar pusten fra deg

Dette er den nye standardreferansen for alle som skriver om barn eller barndom i Norge. Basert på elleve empiriske bidrag med ulike tematiske, teoretiske og metodologiske innfallsvinkler, gir boken et bilde av hvordan det er å vokse opp i Norge i dag.

Gjennom eksempler fra familieliv, barnehage, skolehverdag, fritidsarenaer, barnevern og helsevesen, belyser boken hvordan samfunnet påvirker barns liv samtidig som barn er medieforbrukere, medelever, medskapere og medborgere i samfunnet.

Barndomsstudier i norsk kontekst: Tverrfaglige tilnærminger barndomsstudier i norsk kontekst: tverrfaglige tilnĂŚrminger Barndomsstudier i norsk kontekst. Olavs plass 0130 Oslo www.

BARNDOM ANALYSE Relaterte emner

Innhold Tematikken i dette emnet er ulike oppfatningar av barn og barndom i norsk og europeisk kultur slik dei kjem til uttrykk i samanhengen mellom norsk historie og samfunnsmessige endringar i europeisk kultur generelt, særleg i dei idéhistoriske tradisjonane frå romantikken og opplysningtida i historie og filosofi, bildekunst og skjønnlitteraturen i media og samtidskulturen Arbeids- og læringsformer Undervisningsforma i fordjupingsemnet er seminar, med 3 timar pr veke. Seminarforma føreset aktiv deltaking frå studentane i form av førebudde innlegg og deltaking i diskusjonen. Undervisninga er ikkje obligatorisk, men faglærar råder studentene til å følgje seminaret, Undervisninga går i vårsemesteret. Vurderingsformer Sluttvurdering av fordjupingsemnet skjer ved prøveforelesing på 40 - 45 minutt eller ved munnleg eksamen. Kandidatane bestemmer sjølve om dei vil prøveforelese eller ha munnleg eksamen, men dei skal prøveforelese i det eine fordjupingsemnet og ha munnleg eksamen i det andre. Oppgåva til prøveforelesinga blir oppgitt av instituttet. Kandidatane melder frå ved oppmeldinga til det einskilde emnet kva for evalueringsform dei ønskjer.

BARNDOM ANALYSE Kommentarer:
Redaktør på Barndom analyse
Olsen fra Stavanger
Se over min andre innlegg. Jeg har alltid vært en veldig kreativ person og synes det er avslappende å hengi seg til f1 Motorboot-Weltmeisterschaft. jeg elsker lese tegneserier dessverre.
SISTE SAKER
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
booked.net