For Trykkefriheten Henrik Wergeland

  1. Mer om
For Trykkefriheten Henrik Wergeland

For Trykkefriheten Henrik Wergeland På grunn av



Diktet «For trykkefriheten» vart skrive av den folkekjære og samfunnsengasjerte diktaren Henrik Wergeland i Tema & virkemiddel · Den frie tanken · Samanlikning med naturen · "Kvel engen, gresset blir ei grønt" · Personifikasjon · Patos-appell Nei Presse, løft din sterke arm! befri all verden i din harm For Trykkefriheten | Analyse Diktet «For Trykkefriheten» er skrevet av Henrik Wergeland og ble gitt ut i 1840. I diktet bruker forfatteren «bilder fra naturen Nei, Presse, løft din stærke Arm! befri Alverden i din Harm fra Tvang! ifra Henrik Wergeland: Samlede Skrifter

Også kjent som forkjemper for 17. Broren til forfatter Camilla Collett. På motsatt side finner man Johan Sebastian Welhaven 1807-1873, dikter og litteraturkritiker.

I 1846 ble han professor i filosofi ved Universitetet i Christiania. Illustrasjon: Morgenbladet. I jubileumsåret vil vi med ujevne mellomrom hente frem fortidens strider innen politikk, kultur og forskning for å se hvorvidt de har aktualitet i dag - Den 17. Litteraturhistorikeren Per Thomas Andersen forteller at boken, som regnes som nasjonalskaldens egentlige hovedverk, fikk én anmeldelse og at det etter en måned var solgt tre eksemplarer: «Nesten ingen leste den den gang, og nesten ingen har lest den siden.

Alt begynte med Skabelsen. Noen har kanskje vage minner om kampen fra norsktimene, der dette var en sentral del av gymnasdannelsen helt frem til 1970-tallet.

Hovedregister Bokselskap

I det ene hjørnet: Henrik Wergeland, den ville. En skandalebefengt drukkenbolt som elsket fedrelandet og ville gi husmenn en stemme. Senere alle barns venn på 17. I det andre: Johan Sebastian Welhaven, den forbeholdne, fornemme, «danomane».

Henrik Wergeland

En kritiker og aristokrat som foraktet pøbler og udannede bønder, som ville modernisere landet og «danne» det norske folk «ovenfra».

Det handlet om synet på Norge og det norske, hvordan folket skulle oppdras og hvordan landet skulle ledes mot fremtiden og fremskrittet. Ikke minst dreide konfrontasjonen seg om hva som er litteraturen og kunstens og kristentroens mening oppi det hele.

Parallellen til dagens kulturkrig mellom «globalister» og nasjonalister er fristende å trekke. For her er det lett å tenke på gule vester og brexit-tilhengere, på EU-eliten og til med på den amerikanske presidentens mobbete retorikk og de ofte trakasserende former samfunnsdebatten kan få i sosiale medier. Som når Welhaven anklager Wergelands folkelige flokk for å ha potethjerner: En Patriot fortæller, at han værner Om Landets Kraft, hvor Fyren blot er grov.

Mer om Skabelsen etter hvert, men for å forstå hvorfor feiden mellom Welhaven og Wergeland ble så voldsom, og så viktig at den fremdeles gir gjenklang, må vi begynne med «den grunnleggende situasjonen i nasjonen på denne tiden». Det sier Øystein Sørensen, professor i historie og forfatter av «Kampen om Norges sjel», som utgjør en del av bokverket Norsk idéhistorie. I 1830-årene var det fremdeles omveltningen i 1814 alt handlet om.

Christiania en bortgjemt liten avkrok, sier Sørensen. Det var dette som utgjorde bakteppet da de to ynglingene Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven trådte inn på scenen i hovedstaden, begge som teologistudenter og aktive i Studentersamfundet. Wergeland karismatisk og utagerende, sønn av en av fedrene på Eidsvoll, men for lengst lommekjent i Kvadraturen i hovedstaden. Welhaven var betatt av eller, som han selv skrev i et brev, «hendraget til» Camilla Wergeland senere gift med P.

Hun var på sin side fascinert av Welhaven. Utdypende artikkel: Konflikten mellom Wergeland og Welhaven Wergelands ungdomsdiktning provoserte en jevnaldrende teologistudent, senere også kjent som lyriker og professor i filosofi, Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven, som reagerte på fraværet av det han forsto ved klarhet og form. Welhaven angrep Wergeland i dikt og på prosa, og hans pamflett Henrik Wergelands Digtekunst og Polemik ved Akstykker oplyste 1832 er siden trykt opp flere ganger.

Nicolai Wergelands tilsvar, Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer 1833 ble gjenutgitt i 1995, 150 år etter dikterens død. Stumpefeiden hadde sitt utspring i Det Norske Studentersamfund. Det som utviklet seg til den bitre Stumpefeiden, hadde begynt ved at Wergeland i et brev foreslo at studentene skulle more seg med å skrive satiriske vers eller stumper som også kunne synges, og sendte inn noen prøver, som han kalte «sifuliner».

Det er tvilsomt om noen av disse var rettet mot Welhaven. Ved et uhell ble en del av «stumpene» publisert i Adresseavisen.

Folkets diadem

Uenigheten utviklet seg til en offentlig debatt i Statsborgeren og Folkebladet, og varte hele vinteren 1832—33. Innleggene kunne bl.

Last ned også: Pål henrik kristiansen

Proporsjonene vokste langt utover de opprinnelige «stumpene». Konfliktene dreide seg både om synet på litteratur og kultur politikk.

Våren 1832 brøt Welhaven og hans krets ut av Studentersamfundet, stiftet Studenterforbundet og dannet sitt eget tidsskrift: Vidar. Kretsen omkring Welhaven fikk tilnavnet Troppen eller Intelligenspartiet. Wergelandkretsen kaltes Patriotene.

Patriotene kalte gjerne motparten for «danomaner». Et av dem sammenfatter mer enn noe annet Henrik Wergelands opplysningstanke "Bokhyllen er den stige hvorved du kan din Overmanns lik", eller på noe mer modernisert norsk "Bokhyllen er den stige som fører til at blive overmandens lige". Anne Gunn Duenger sier det på sin måte Småting kan trøste oss, fordi det er småting som plager oss.

For trykkefriheden Norske Dikt

Intet i denne verden er farligere enn oppriktig uvitenhet og samvittighetsfull dårskap. Martin Luther King. Kategori Henrik Wergeland. Bokhyllen er den stige, hvorved du bliver din overmands lige. Henrik Wergeland sa at Bokhyllen er den stige hvorved du bliver din overmanns lige. Ha meg unnskyldt for at jeg, på en dag som denne, siterer Wergeland istedenfor Bergens egen Welhaven.

Analyse av noen utvalgte tekster fra Romantikken Agjengen om Romantikken

Men han formulerer slående godt at kunnskap — ja, det fører med seg uante muligheter. Kunnskap er veien til samfunnets utvikling. Symboler, metaforer og besjeling med naturen ble ofte brukt som virkemidler.

De likte å spille på leserens fantasi og evne til innlevelse. Ingen erstatter — Men det var aldri meningen at den skulle erstatte «Ja, vi elsker».

Romantikken PDF

Hvorfor skulle vi erstatte en så vakker sang som den? Han mener at sanggleden på nasjonaldagen ikke var slik den tidligere hadde vært, og at det var noe av bakgrunnen for konkurransen. Sigrun Wergeland husker godt da Knutson la musikk til hennes tekst. Denne fredags morgenen er litteraturlæreren tidlig oppe - som vanlig.

Kaffen er ferdigkokt og stearinlysene på kjøkkenet varmer stemningen.

Wergeland har funnet fram en stabel av avisutklipp og bøker som har med «Lille Norge» å gjøre. Hun har i mange år skrevet sanger, dikt, lærebøker for grunnskolen og manus til revyer. Biskop Sørenssen holdt en preken der han priste «den store Guddomsgave, Bogtrykkerkunsten, der ogsaa for vor Religion var saa særdeles vigtig, da den indførtes kort før Luther fremtraadte» Så fulgte den store festmiddagen med 170 deltakere i Grünnings hage, som lå mellom dagens Stortingsgate og sjøen, omtrent mellom Rosenkrantzgaten og Tordenskiolds gate.

Under middagen ble det skålt fem ganger: for Kongen, for boktrykkerkunsten og dens oppfinner, for fedrelandet, for den norske litteratur, og til slutt for trykkefriheten. Henrik Wergeland bidro med sanger, dikt eller tale til nesten alle skålene. Til slutt lot man «afbrænde et smukt Transparent, forestillende Gutenberg i hans Værksted, den første Udøvelse af Bogtrykkerkunsten». For boktrykkerfaget var den viktig også fordi den førte til økt sammenslutning av fagets utøvere.

Spaniolen ble utgitt første gang i 1833 til venstre. Til sekulærfesten 1840 ga Wergeland den ut på ny, med «al den typografiske Fuldkommenhed, som vor Presse kan præstere» til høyre.

FOR TRYKKEFRIHETEN HENRIK WERGELAND Relaterte emner

Dette er langsvaroppgåva hans. Sjå kortsvaroppgåva hans her! Som tittelen seier, er dette eit dikt som talar for trykkefridommen. Seinare, i 1969, gav Arnljot Eggen ut diktsamlinga Sprekker i muren, der vi finn diktet «Lagnad sa vi». Eggen sitt dikt syner, som Wergeland sitt, eit sterkt samfunnsengasjement, som i hovudsak kritiserer medmenneskelege haldningar.

FOR TRYKKEFRIHETEN HENRIK WERGELAND Kommentarer:
Rapportert den For trykkefriheten henrik wergeland
Berntsen fra Hammerfest
Se gjennom min andre nyheter. Jeg er sterkt påvirket av Siebenkampf. jeg liker lese romaner irritert.
SISTE SAKER
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
booked.net