Arbeidsmiljøloven Kapittel 8

  1. Mer om
Arbeidsmiljøloven Kapittel 8

Arbeidsmiljøloven Kapittel 8 Perspektiv



Plikt til informasjon og drøfting. (1) I virksomhet som jevnlig sysselsetter minst 50 arbeidstakere skal arbeidsgiver informere om og drøfte spørsmål av betydning for arbeidstakernes arbeidsforhold med arbeidstakernes tillitsvalgte Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i Hva ligger i drøftingsplikten etter arbeidsmiljøloven § 8-1? Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 8-1 pålegger arbeidsgiver en generell plikt til å informere om Plikten til informasjon og drøfting etter § 8-1 omfatter: a) informasjon om den aktuelle og forventede utvikling av virksomhetens aktiviteter og økonomiske Arbeidsmiljøloven kapittel 8 regulerer hva som er minstekrav for informasjon og drøfting med tillitsvalgte i den aktuelle virksomheten

Arbeidsmiljø Kapitlene 2 til 9 har bestemmelser om arbeidsmiljø i snever forstand.

Her fins regler om blant annet arbeidstakers medvirkningsplikt, varsling, virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet, bedriftshelsetjeneste, generelle krav til arbeidsmiljøet og mer spesifikke krav til det psykiske og fysiske arbeidsmiljøet, samt om verneombud, arbeidsmiljøutvalg og kontrolltiltak.

De paragrafene som gjelder varsling, er siden 2017 samlet i et eget kapittel 2 A i loven. Les mer om arbeidsmiljø Arbeidstid Arbeidsmiljøloven gir detaljerte regler om arbeidstid i kapittel 10. Hovedreglene står i § 10-4. Den alminnelige arbeidstid må som hovedregel ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer, og 40 timer i løpet av sju dager. For arbeid som helt eller i det vesentlige er av passiv karakter, kan arbeidstiden forlenges med inntil halvparten av de passive periodene, men ikke med mer enn to timer i løpet av 24 timer og ti timer i løpet av sju dager.

I tråd med Norges forpliktelser overfor EØS er EUs arbeidstidsdirektiv implementert i arbeidsmiljøloven, særlig kapittel 10. NSF frykter at dette vil føre til økende problemer med å rekruttere og beholde operasjonssykepleiere da dette vil svekke fagmiljøet for operasjonssykepleiere i Oslo universitetssykehus.

Operasjonssykepleier kartlegger og vurderer pasientens behov ut fra problemer, risiko og ressurser, samt prioriterer og iverksetter nødvendige og relevante tiltak i samarbeid med andre yrkesgrupper. Operasjonssykepleier har sin spesialkompetanse og kunnskaper knyttet til pasientbehandling som utføres på operasjonsstuen.

Det er kun operasjonssykepleiere som kan kombinere teknisk kompetanse med profesjonell omsorg og som, ut i fra sin kompetanse, være fleksibel og veksle mellom observasjon av pasienten og utføring av tekniske oppgaver.

I oppdraget om Oppgavedeling i Spesialisthelsetjenesten, har Departementet gitt Kunnskapssenteret i oppdrag å kartlegge hva som er gjort av endringer innenfor de ulike områdene. Det viser seg å være få endringer og de er dårlig evaluert eller ikke evaluert. Helsedirektoratet har i tillegg utredet dette videre og finner det samme som Kunnskapssenteret. Ifølge opplysninger NSF har mottatt skal det opprettes arbeidsgrupper blant annet for operasjonsteknikere - operasjonssykepleiere.

Vi er derfor positive til at det foretas en kartlegging av hvor mye tid operasjonssykepleierne bruker til spesialrenhold og lagerhold jfr. Det vil være mye å hente på effektivisering ved å få i gang denne utdanningen og få ansatt helsefagarbeidere som kan ta det fulle ansvaret for dette.

Plikt til informasjon og drøfting

Dette har stort potensiale for forbedring, bl. På bakgrunn av dette vil vi kunne øke aktiviteten på operasjonsstuene ved økt bruk av laboranttjenesten uten at denne erstatter operasjonssykepleier. NSF får informasjon om at enkelte operasjonsavdelinger har mange ledige stillinger og få søkere over flere år. Det er en kjent sak i operasjonssykepleiermiljøet at det er store arbeidsmiljøutfordringer på disse stedene som det ikke tas tak i. Det er viktig at slike utfordringer tas tak i samtidig som en ser på framtidig rekruttering.

Det skal gis adgang til fritak for nattarbeid av helsemessige, sosiale eller vektige velferdsgrunner når dette er mulig uten vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Det samme gjelder rett til fleksibel arbeidstid og rett til redusert arbeidstid som i tidligere § 46 A. Tvistenemnd skal avgjøre slike saker ved uenighet jf. Arbeidsplan: § 10-3 Arbeidsplanen skal vise hvilke uker, dager og tider den enkelte skal arbeide, og det forutsettes at den skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne.

Det er gitt en ny regel i § 14-6 om at lengde og plassering av den daglige og ukentlige arbeidstiden skal tas inn i arbeidsavtalen. Arbeidstidens lengde Utgangspunkt er at den alminnelige arbeidstid ikke må overstige 40 timer i løpet av sju dager og ni timer i løpet av 24 timer, jf. Det er dessuten slik at den alminnelige arbeidstid for skiftarbeid m. Arbeidstiden skal legges mellom kl 6 til kl 21 mandag til fredag, og lørdag kl 6 til kl 18 driftstiden.

I tillegg skal arbeidstaker ha arbeidsfrie pauser, jf. Fra dette utgangspunktet finnes det en lang rekke muligheter for å gjøre unntak. Unntakene fra lovens arbeidstidsbestemmelser kan klassifiseres ut fra deres grunnlag; lov, forskrift, og avtale tariffavtale, lokal avtale med de tillitsvalgte og individuell avtale.

Slik skal de ansatte ha et ord med i laget

Beredskapstjeneste Dette er tjeneste som helt eller delvis består i å være til stede for å yte arbeid i «påkommende tilfeller». I slike tilfeller kan arbeidstiden forlenges med halvdelen av passiv tid. Maks forlengelse er to timer per 24 timer og ti timer per sju dager, mens maks total alminnelig arbeidstid er 48 timer per sju dager.

Loven gjelder alle arbeidstakere i Norge, og har følgende minstekrav til medbestemmelse: Arbeidsmiljølovens kapittel 8 inneholder regler om informasjon og drøftelser med de ansattes tillitsvalgte. Bestemmelsene gjelder ved virksomheter som sysselsetter 50 eller flere ansatte.

Reglene skal sikre at de ansatte får relevant informasjon om viktige beslutninger som angår arbeidstakerne.

Hjelp til tillitsvalgte ved oppsigelse

Utsendt arbeidstaker. Arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidsgivers plikter.. Arbeidsgivers plikter overfor andre enn egne arbeidstakere.. Arbeidstakers medvirkningsplikt.

Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Fremgangsmåte ved varsling. Forbud mot gjengjeldelse.. Oppreisning og erstatning ved brudd på forbudet mot gjengjeldelse..

Taushetsplikt for tillitsvalgte

Taushetsplikt ved ekstern varsling til offentlig myndighet . Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Særskilte forholdsregler for å ivareta sikkerheten Vurdering av tiltak for fysisk aktivitet..

Plikt for arbeidsgiver til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.. Generelle krav til arbeidsmiljøet. Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet.. Krav til det fysiske arbeidsmiljøet..

Ny arbeidsmiljølov hva er endret? Tidsskrift for Den norske legeforening

Særlig om kjemisk og biologisk helsefare.. Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med ­redusert arbeidsevne.. Registrering av skader og sykdommer.. Begrepet vil også kunne omfatte representanter for en fast eller ad-hoc sammenslutning av to eller flere personer uten organisasjonsmessig tilknytning husforening, eller andre valgte representanter for arbeidstakere som ikke er medlemmer av en fagforening. Drøftinger der det ikke er tillitsvalgte Det er i relasjon til drøftingsplikten ikke avgjørende om selskapet rent faktisk har tillitsvalgte på plass på det tidspunkt plikten utløses.

Arbeidsgiver vil uansett ha plikt til å sørge for at informasjons- og drøftingsplikten overholdes, og i mangel av formelle tillitsvalgte må det trolig utpekes andre egnede representanter for de ansatte. Valgklager på likevel være fremmet for valgstyret innen to uker fra det tidspunkt vedtaket er kunngjort for de ansatte.

Hvordan fremmes en sak for Tvisteløsningsnemnda? Dersom du ønsker å fremme sak for Tvisteløsningsnemnda, kan det gjøres enten per brev eller per e-post. Hvis du sender e-post, brukes denne e-postadressen: post nemndene.

Hvis du ønsker å sende per brev, bruker du denne postadressen: Tvisteløsningsnemnda, Postboks 4720 Torgarden, 7468 Trondheim.

ARBEIDSMILJØLOVEN KAPITTEL 8 Relaterte emner

Medbestemmelse handler ikke bare om rettigheter til å bli hørt. Det ligger også mange muligheter for påvirkning. Hvorfor bør ledelsen involvere sine ansatte og tillitsvalgte, også når de ikke strengt tatt må? Positive effekter av medbestemmelse Er medbestemmelse kun en nødvendig omvei som ledelsen gjennomfører fordi de må? Her er de gode argumentene du kan bruke for hvorfor medbestemmelse ikke bare er nødvendig, men også positivt for virksomheten.

ARBEIDSMILJØLOVEN KAPITTEL 8 Kommentarer:
Rapportert den Arbeidsmiljøloven kapittel 8
Skog fra Tønsberg
Se gjennom min andre innlegg. Jeg har alltid vært en veldig kreativ person og synes det er avslappende å hengi seg til Lapidar Club. jeg liker lese tegneserier pent.
SISTE SAKER
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
booked.net