Olav Og Kari Folkevise Tolkning

  1. Mer om
Olav Og Kari Folkevise Tolkning

Olav Og Kari Folkevise Tolkning Effektiv



Svarer at han liker henne godt, men da sier mora at hun har sett Det her er en diktanalyse av den kjente folkevisen "Olav og Kari". Oppgaven begynner med å kort oppsummere handlingen i folkevisen, for dernest å komme inn Olav og Kari er en norsk ballade, spredt til andre nordiske landene. En mor lyver for sin sønn og sier at konen hans er trollkvinne List opp alle de typiske folkevisetrekkene ved 'Olav og Kari'. En analyse av folkevisen om Olav og Kari, med intertekstuell referanse til myten om Eros Analyse av folkevisa "Olav og Kari". Denne folkevisa høyrer med til dei religiøse visene, også kalla legendeviser eller heilagviser

Lur og listig, jotnenes hemmelige venn, 8 Hva er den eldre Edda? Gammel diktsamling med dikt om guder og helter fra gammel tid. Eddadiktene hadde levd på folkemunne i flere hundre år før de ble skrevet på 1200-tallet.

Festkonsert Kirsten Flagstad digital

Skildrer handlinger guder har utført. Gudene er skildret med menneskelige trekk som er overdimesjonert. Eks Voluspå som betyr volvens spådom, volven er en kvinne som som forteller om skapaelse og undergang i ragnarok. Klangfulle og rytmiske, ikke enderim, men bokstavrim. Blodhevn og tilgivelse Mens ættesamfunnet krevde at urett skulle hevnes, krevde den kristne troen at en skulle tilgi sine fiender. I «Olav og Kari» finner vi en blanding av den gamle og den nye tenkemåten. Like før Kari dør, ber hun Olav sende den blodige serken hennes til mor hennes.

I førkristen tid var dette et tegn på at en krevde blodhevn.

Olav og kari

Men når Kari kommer til himmelriket, ber hun jomfru Maria om tilgivelse for både Olav og mor hans. Her står hun for en tenkemåte som er i tråd med den kristne troen. Jomfru Maria Det er jomfru Maria som tar imot Kari i himmelen.

Det tyder på at visa fant sin form før reformasjonen, for det er i den katolske kirka at Jesu mor blir dyrket som himmeldronning. Balladen er en sjanger som fra 1200-tallet og utover ble populær i hele Europa, også i Norge. Vi regner med at balladen opprinnelig kommer fra Sør- Frankrike.

Der ble den kalt «ballada», som betyr å danse, og mange av de europeiske balladene er danseviser. Vi vet ikke sikkert om også de norske balladene ble danset til. Et viktig kjennetegn ved balladen er at den forteller en historie. Vi kaller derfor balladen en episk-lyrisk sjanger. Det mest iaugnefallande trekket i komposisjonen er likevel kanskje gjentakingar. Dette har sjølvsagt litt med sjangeren å gjera.

Dette er ei dansevise.

VGSkole: Olav og Kari

Strofene skulle syngast til dansen, og for dei som deltar i dansen og songen er det føreseieleg og enkelt å kunna synga på nytt strofer med identisk eller ganske likt innhald. Vi følger sagnmotiver fra gresk mytologi og fra middelalderens helgenlegender på deres vandring nordover til å gjenfinnes i Nordiske folkeviser.

Her ser vi hvordan sagnene har tatt farge av norrøn kulturbakgrunn og myteverden samtidig som kjernen beholdes. Dette er i seg selv en veldig interessant tilnærming til vår kulturhistorie, og illustrerer på forbilledlig vis hvordan folkevisene er knyttet til en felleseuropeisk kulturarv.

Loke tok en misteltein og gikk til Hod og spurte om han ville kaste mistelteinen på Balder. Han gjorde så, og Balder falt død om. Nå var gudene sinte på Loke, og han rømte. Han gjemte seg i et fjell, og der lagde han seg et hus. Om dagen gjorde han seg ofte om til en laks, og skjulte seg i Frånangerfossen.

De andre gudene tenkte å fange han i fossen. En dag Loke satt i huset sitt, oppdaget han at de andre gudene ikke var langt unna. Gudene fant ham i elva ved hjelp av et fiskegarn, og Tor fikk såvidt tak i halen hans. De skapte Våle sønnen til Loke om til en ulv, og han rev i stykker sin egen bror.

Så tok gudene tarmene og bandt Loke over tre heller. Så hang de en hoggorm over ham, slik at giften skulle dryppe han i ansiktet. Men kona hans, Sigyn, sto og holdt et fat onder ormen. Men hver gang det var fullt måtte hun bort og tømme det, og Loke fikk vondt av giften, rykket til i båndene og det ble jordskjelv. Slik ligger Loke enda. Det ble viktig å bekjempe den gamle gudetroen og omvende vikingene til kristen tro. Men dette var ikke lett. Prestene ville ha slutt på den gamle ofringen.

Folkediktning (Eventyr (Faste gjenkjennelige mønstre (

På de gamle offerplassene ble det bygd kirker, og den gamle gudetroen forsvant etterhvert. Språkhistorie: Vi vet ikke hvordan vikingene snakket. Men vi vet noe om hvordan de skrev, ut fra skrifttegn som er funnet risset inn i stein, tre og kalveskinn.

Disse forteller oss om språket før og etter vikingtida. Språket vårt er flere tusen år gammelt, og språkforskere har vist at det stammer fra den indoeuropeiske språkfamilien. I forrige århundre begynte forskere å undersøke flere europeiske språk som hadde ord som lignet på hverandre.

De ønsket å finne ut om disse språkene var i slekt.

Det viste seg å stemme. Blant annet lignet norsk, tysk og engelsk veldig på hverandre. Denne likheten tydet på at de hadde samme opphav, nemlig urgermansk. Sophus Bugge skrev alt i 1854, 21 år gammel, en artikkel der han pekte på reminisenser fra norrøn mytologi og han registrerte slektskap mellom Draumkvedet og middelalderens visjonsdiktning. Spesielt fant han slektskap med den irske Tundals visjon fra 1149, som var blitt oversatt til norsk norrønt ca.

Bugge skulle komme til å legge føringer for Draumkvede-forskningen i de neste hundre år. Han fann slike i den norrøne litteraturen og dertil samanlikningsgrunnlag i visjonar og førestillingar innan andre religionar.

Bugge er såleis den første granskaren som for alvor har sett Draumkvedet i eit større perspektiv enn det heimlege. Han mente at Draumkvedet måtte være diktet av en nordmann i England på grunnlag av Tundals visjon, og at det skrev seg fra en brytningstid mellom kristendom og hedensk tankegang.

Senere forskere har stilt seg skeptiske til Moltke Moes tidlige datering.

Svenskene Strömbeck og Hildemann har framholdt at direkte sammenheng med de middelalderske visjonene ikke var overbevisende begrunnet. Gjallarbrua finnes i mange religioner, og at den også var levende i reformasjonsårhundret. Det må da bemerkes at minstrelstrofen ikke forekommer i Ramskeid-versjonen. Strofer i første person er imidlertid typisk for Draumkvedet, ettersom visjonæreren gjengir noe selvopplevd.

Brynjulf Alver er den mest ytterliggående når han antyder at Draumkvedet ikke trenger å være eldre enn 1700. Den svenske balladeforskeren Bengt R. Jonsson, som også har arbeidet mye med den norske balladetradisjonen, mener at Draumkvedet sannsynligvis er blitt til en gang mellom 1350 og 1550. Jonsson har også argumentert godt for at den nordiske balladen må være oppstått i Norge på 1300-tallet, og altså ikke i Danmark som man tidligere har tenkt seg.

Ivar Mortenson-Egnund mente å vite at Draumkvedet var diktet av abbed Runolf på Lyse kloster en julekveld på 1100-tallet, mens Rudolf Steiner mente at Draumkvedet var fra omking år 400-tallet. Disse teoriene har liten eller ingen støtte i dag. Rudolf Steiner bidro ellers mye til å gjøre Draumkvedet kjent i Mellom-Europa. Ingeborg Møller gjorde ham oppmerksom på Draumkvedet da han besøkte Norge i 1910.

Her er jeg mer usikker på hvor godt en lærer vil lykkes. Jeg trur det ville by på problemer å komme med Jan van Huysums blomsterstykke til en gjennomsnitts annenklasse i dagens studieretning for allmenne, økonomisk og administrative fag.

Bygstad sier at dette verket er egnet som pensumtekst, men det er det definitivt ikke, noe hans svært filosofiske og litteraturteoretiske analyse til fulle viser. Kanskje det ville være et like realistisk mål å inspirere lærerne til å bruke parallelle tekster, gjerne av de samme forfatterne, som lærere flest er mer trygge på, og som gjerne er lettere tilgjengelig i elevenes lærebøker? I den siste strofen skjønner vi av mellomslengen at Jomfru Maria virkelig setter ned beinet her!

Husk at historien om Olav og Kari så absolutt kan legges til samtiden!

OLAV OG KARI FOLKEVISE TOLKNING Relaterte emner

Studentar ved studiet skal gjere seg kjende med innhaldet i denne fagplanen. Denne planen viser Norsk 2, emne 1. For studentar som har valt norsk som valfag 2 etter opptak, går faget første og andre studieår, med to emne kvart år. Fagplanen for Norsk 1 byggjer på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 2010 og er del av ei fireårig grunnskolelærarutdanning. Denne utdanninga inkluderer ei bachelorutdanning som kan inngå i ei femårig lærerutdanning med master ved Høgskolen i Bergen.

OLAV OG KARI FOLKEVISE TOLKNING Kommentarer:
Forfatter om Olav og kari folkevise tolkning
Bendiksen fra Tromsø
jeg elsker lese romaner fargerikt. Bla gjennom min andre innlegg. Jeg har en rekke hobbyer, som Ki-o-rahi.
SISTE SAKER
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
booked.net