Hvorfor Er Rekkefølgen Til Basene I Et Gen Så Viktig

  1. Mer om
Hvorfor Er Rekkefølgen Til Basene I Et Gen Så Viktig

Hvorfor Er Rekkefølgen Til Basene I Et Gen Så Viktig Over hjul



Alle proteiner er satt sammen av mindre molekyler som kalles aminosyrer, og Rekkefølgen og utvalget av nitrogenbasene i et gen bestemmer hvilke aminosyrer som skal bygges inn i et protein. Dette kodesystemet er likt for alle organismer Små endringer i baserekkefølgen i arvestoffet (mutasjoner) over tid fører til Slike faktorer som påvirker genaktivitet uten å endre på basene i genene DNA består av deoksyribose, en fosfatgruppe og fire nitrogenbaser. Rekkefølgen på basene er den genetiske koden. I media blir DNA noen ganger kalt Basene i et gen er ordnet i en nøyaktig bestemt rekkefølge, og denne rekkefølgen er hemmeligheten bak den genetiske koden. En bestemt baserekkefølge koder for

Last ned også: Røntgen majorstua

En interessant oppdagelse gjort ved Bioteknologisenteret, er et spesielt mønster som ofte markerer begynnelsen på et gen. Den ene av de fire byggesteinene, C-basen, finnes i to varianter, og der hvor den ene varianten de såkalte umetylerte C-ene hoper seg opp, finner man ofte begynnelsen på et gen.

En sammenlikning mellom nettverk av Hollywood-stjerner og proteinnettverk viser faktisk mye av det samme overordnete mønsteret: Noen svært få kjenner veldig mange andre, mens de aller fleste kjenner ganske få! I løpet av de siste par åra har det også blitt utviklet metoder for å kunne fjerne ett og ett protein fra cellene. Dette gjør det lettere å kartlegge hva som skjer med nettverkene, og dermed også raskere føre til svære datamengder som inneholder detaljert informasjon om nettverkene.

Uansett er det på grunn av nettverkenes kompleksitet helt nødvendig å utvikle dataredskaper som synliggjør disse nettverkene for biologen og legen på en meningsfull måte. Dette er et arbeid som så vidt har begynt i dag, men som jeg tror vil bli svært viktig for å sikre at legen behandler pasienten ut fra all tilgjengelig informasjon. I tillegg er det viktig å benytte all den øvrige informasjon som finnes om andre molekyltyper i cellene.

Ikke minst gjelder dette de små stoffskifte-molekylene, metabolittene, som har stor innvirking blant annet også i signalnettverkene, ved at de påvirker hvilke valg som gjøres av cellene.

Om vi så løfter blikket litt fra de store datamengdene, og de kompliserte nettverkene, så er det også noen andre utviklingstrekk som er på vei til å få betydning.

DNA og genstruktur

En måte å se på celler på, er å betrakte dem som små maskiner, og kroppen som fabrikk. Etter min oppfatning er dette en litt gammelmodig betraktning. En mer givende betraktning er å se på hele organismen som et resultat av mange prosesser på mange nivåer, der de fleste prosessene griper inn i hverandre.

Det er utviklet mye god prosessteori i andre fagfelter, fra økonomi til styringssystemer i store fabrikker. Det å utnytte kunnskapen fra disse fagfeltene kan komme godt med når prosessene i og mellom celler skal beskrives i detalj. At det ikke mangler på ambisjoner i denne retningen blir stadig klarere etter hvert som det samles så store informasjonsmengder.

For eksempel tar noen etter hvert mål av seg til å kunne lage fullstendige teoretiske modeller av celler i datamaskinen, slik at det etter hvert skal kunne bli mulig å endre en faktor i cella, og etterpå observere den beregnede effekt av endringa.

Altså litt slik en flysimulator i dag virker for flygeren, kan cellesimulatoren, og etter hvert kropps-simulatoren, bli for molekylærbiologen og framtidas lege.

Unik teknologi innen RNA

Bioinformatikk som fag må for å møte slike utfordringer etter hvert bli nødt til å ta opp i seg stadig flere elementer fra fagene som blir liggende i skjæringspunktet til biologi, blant annet kjemi, fysikk og altså informatikk. Et viktig poeng her er at etter hvert kan den formelle kunnskapsdisiplinen matematikk, men også statistikk, komme til å spille en stadig viktigere rolle.

For et lite øyeblikk å vende tilbake til Gregor Mendel i innledningen: En kjent biostatistiker viste 60 år etter at Mendel døde at sjansen for at Mendel skulle få så gode eksperimentelle resultater som han faktisk gjorde er mindre enn én sjanse på førti tusen.

Det betyr med all sannsynlighet at Mendel ville "hjelpe" samtiden til å forstå de årsakssammenhengene han hadde sett ved "pynte" litt på resultatene sine. I dag er det ikke lenger nødvendig å ty til slike grep for å overbevise dagens biologer om at dette fagfeltet har mye å by på.

Det ligger forhåpentligvis i det jeg har sagt her at bioinformatikk på mange måter har en ytterst spennende tid foran seg. Ikke minst på grunn av at utfordringene på mange måter er helt nye, men også fordi kunnskap fra flere felter kan møtes på en fruktbar måte. I tillegg klarer i hvert fall jeg å bli begeistret over de mulighetene som glimrer i det fjerne, ikke minst i betydningen mulighet til å få et helt nytt nivå av innsikt i hvordan liv er organisert. Jeg husker fortsatt for mitt indre blikk hvordan det så ut i en film jeg fikk se på skolen i 1963.

Det var en animasjonsfilm om hvordan det så ut inne i celler.

Datakraft skal avdekke skjulte genmønstre

Det eneste jeg lærte av den, var at det var bokser og trekanter som hang inne i en ballong som skulle forestille cella, og på mange måter var det en ganske presis oppsummering av det som var kjent på det tidspunkt.

Menneskeheten har kommet et godt stykke videre kunnskapsmessig siden da! Våre 20 000 gener er oppskriftene som er med på å bestemme hvem vi er. De fleste celler i kroppen inneholder de samme genene. En celle i lever eller øye har samme genetisk innhold, men bruker et ulikt sett gener.

Et gen er en kode, ofte for et protein. Proteiner er kroppens byggesteiner og er viktige for blant annet vekst og utvikling. Historikk Et viktig eksperiment utført av Alfred Hershey og Martha Chase i 1952 ble det endelige beviset for at det var DNA og ikke protein som var det genetiske materialet. De benyttet en bakteriofag bakterievirus hvor de merket DNA med radioaktivt fosfor og protein med radioaktivt svovel.

De kunne dermed vise at materialet som gikk inn i cellen og gav opphav til nye fagpartikler, ikke var protein, men DNA. I 1962 mottok de Nobelprisen i medisin eller fysiologi for oppdagelsen, sammen med newzealenderen Maurice Wilkins. Wilkins hadde sammen med Rosalind Franklin arbeidet med røntgenundersøkelser for å avdekke DNA-strukturen.

Det var Rosalind Franklin som under Wilkins' ledelse gjorde de avgjørende røntgendiffraksjons-undersøkelsene og oppnådde resultatene som gjorde det mulig for Crick og Watson å beskrive dobbelheliksen. Rosalind Franklin døde i 1958 av kreft, antagelig forårsaket av røntgenundersøkelsene.

Oppdagelsen av DNA representerte starten på en lang rekke gjennombrudd innen arvelighetslæren og var begynnelsen til den moderne genetikken og genteknologien. Lenge før forskerne fant ut hvordan DNA-molekylet er bygd opp og hvordan den genetiske koden fungerer, var det også en stor debatt om det var DNA eller proteiner som var arvestoffet.

Collaborative Mind Maps Flow Charts

I starten av debatten var veldig mange overbevist om at det måtte være proteiner fordi de mente proteinene kunne ha mye større variasjon enn DNA. Det siste paret, kjønnskromosomene, består vanligvis av to x-kromosomer hos kvinner og et x- og et y-kromosom hos menn. Vanligvis arves ett kromosom i hvert par fra moren og ett fra faren. En persons kromosomsammensetning kaller vi hennes eller hans karyotype. Den normale kvinnelige karyotypen angis 46,XX og den normale mannlige karyotypen angis 46,XY.

Ved hjelp av spesielle laboratorieteknikker kan man i lysmikroskop se strukturer bånd i kromosomene i grove trekk. For eksempel: Hormonet insulin og andre signalmolekyler Oppgave 36 Tips: Bruk tabellen på side 117 og Bi 1 kapittel 3, 4 og 9 Oppgave 37 Tips: Å uttrykke et gen betyr at det lages et produkt etter oppskriften i genet. Produktet er oftest et protein. Det å regulere et gen betyr at selve transkripsjonen reguleres, det vil si enten så starter transkripsjonen eller så hemmes transkripsjonen.

Transkripsjonen er første trinn i å lage et produkt etter genoppskriften.

HVORFOR ER REKKEFØLGEN TIL BASENE I ET GEN SÅ VIKTIG Relaterte emner

Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Hva avgjør våre arvelige egenskaper? Våre arvelige egenskaper er bestemt av våre kromosomer, gener og DNA, hvor halvparten av kromosomene kommer fra mor og halvparten kommer fra far. Celle og vev Kromosomene, genene og DNS ligger lagret i hver enkelt celle vi har i kroppen. Cellen er den minste biologiske enheten for liv vi har.

Hvorfor Er Rekkefølgen Til Basene I Et Gen Så Viktig
HVORFOR ER REKKEFØLGEN TIL BASENE I ET GEN SÅ VIKTIG Kommentarer:
Redaktør på Hvorfor er rekkefølgen til basene i et gen så viktig
Sørheim fra Moss
Jeg trives rapporterer norske nyheter nesten. Bla gjennom min andre innlegg. jeg liker Filmmemorabilien.
SISTE SAKER
Kontaktskjema
MoTuWeThFrStSu
booked.net